Fødselsangst og negative fødselsopplevelser

Tre-fire dager i måneden lager jeg stories på Fødebagens Instagramkonto. Da tar jeg opp ulike tema knyttet til svangerskap, fødsel og spedbarnstid, og svarer på spørsmål som kommer inn i løpet av dagen. De siste gangene har det kommet inn flere spørsmål om behandling av fødselsangst og håndtering av negative fødselsopplevelser. Det har gjort at jeg tenkte det kunne være fint å skrive en litt lengre tekst om dette, da det er begrenset hvor mye jeg får til å formidle via Instagram. 

Å lage et nytt menneske inni sin egen kropp kan være fantastisk, men også krevende. Mange av oss føler på stort ansvar når vi er gravide og bekymrer seg mye for hvordan den lille spiren har det i magen. Tidligere vanskelige livserfaringer kan oppleves ekstra tøffe i denne tiden, og utfordringer i nære relasjoner eller andre områder av livet kan forsterkes. For noen gravide er det særlig den kommende fødselen som skaper uro og bekymringer.

Når jeg møter kvinner som gruer seg ekstra mye til å føde, er det viktig at vi sammen utforsker hva som ligger i bekymringene og frykten. Angsten kan bestå av for eksempel tidligere vonde erfaringer med sykehus, frykt for smerte eller negative tanker om egen evne til å føde. Å kjenne etter på hva som trigger angsten og sette ord på dette, kan ofte virke forløsende og beroligende i seg selv. Tøffe tanker og følelser som vi forsøker å holde unna og bærer på alene, vil ofte være vondere enn om vi aksepterer at dette er noe som påvirker oss og deler det med noen andre. Så et viktig første steg mot å dempe egen fødselsangst er å dykke litt inn i angstens innhold, for der ligger også veien mot bedring. Det kan man gjøre sammen med noen, eller alene. Du kan starte med å spørre deg selv: "når jeg ser for meg å skulle føde, så  tenker jeg på ... og føler ...". Du kan gjerne skrive ned svarene som dukker opp i hodet ditt, enten i setninger, enkeltord eller bilder. Kanskje kan det være godt for deg å dele det med kjæresten, ei god venninne, jordmor eller fastlegen.

Det å få en god forståelse av hva som oppleves som ekstra utfordrende, gir en pekepinn på hva som er viktig å jobbe med for å redusere frykten og styrke troen på mestring av fødsel. Hvis man har mye frykt knyttet til for eksempel det å være naken og føle seg blottlagt, er det viktig å utforske hva som kan bidra til selvivaretakelse for en selv under fødsel. Eksempler kan være å ha på seg sin egen tunika fremfor sykehusskjorte, kjenne til fødestillinger hvor man føler seg mindre sårbar og avtale at partner informerer jordmor om at man trenger tid og litt ekstra omsorg ved undersøkelser. Selv om man føder på sykehus og blir en pasient, er det viktig å holde fast på egne personlige behov som fødekvinne. Hvis man er redd for å måtte klare seg uten hjelp, så kan det å ha med seg en doula under fødselen være til god hjelp. Her kan du lese mer om hva en doula er. Det kan også være ekstra viktig at du skriver et fødebrev om dine behov som jordmødrene kan lese. I tillegg til å finne gode praktiske mestringsstrategier, kan det være godt å snakke gjennom det som ligger under frykten for å for eksempel føle seg blottlagt eller miste kontrollen over egen atferd. Noen ganger kan gode samtaler omkring dette gjør at man kan finne større trygghet i seg selv og lettere håndtere at kroppen blir sett og undersøkt av andre.

Noen kvinner har tidligere hatt negative opplevelser på sykehus og kan for eksempel være redd for sprøyter eller kjenne at minner fra tidligere vekkes i møte med sykheuset. For dem kan det være god hjelp i det som kalles eksponeringsterapi. Da utsetter man seg steg for steg for det man frykter og står i angsten slik at man erfarer at angstreaksjonen i kroppen går ned og man gradvis blir mindre redd. Man kan lage sin egen plan for eksponering gjennom å skrive en liste over alt man frykter. Så kan man starte med det som trigger minst frykt og jobbe seg gradvis oppover. Hvis man for eksempel er redd for sprøyter, så kan man starte med å se på bilder på nett av sprøyter, deretter se filmer på Youtube, så ta på en ekte sprøyte osv. Hvis man for eksempel er redd for sykehusbygg, hvitkledde mennesker og lignende, så kan man starte med å sitte utenfor sykehuset i bilen, deretter gå inn i resepsjonen, etter hvert sitte i kantina og så til slutt besøke fødeavdelingen. På den måten avvenner man seg fryktreaksjonen som man har fått ved å tenke på sykehus og alt som hører til. Når sykehusangsten dempes, vil også ofte angsten for fødsel reduseres.

Mange av oss er særlig bekymret for smertene forbundet med fødsel. Det er da ofte til hjelp å utforske hva man er redd for skal skje i møtet med fødselssmertene. Noen kan ha det vi kaller katastrofetanker om for eksempel at smertene vil gjøre at man roper høyt eller sier rare ting, og at det vil være helt forferdelig. Hvis man klarer å finne tak i sine egne katastrofetanker vil det være lettere å endre oppfatning av hvor ille det vil være om det skjer og bekymringene dempes. Det blir da lettere å akseptere at når man føder vil man kunne oppføre seg annerledes enn slik man vanligvis er, og at det er helt greit. Det gjør det enklere å innstille seg på at smertene forbundet med fødsel er mulig å håndtere og vi kan jobbe med å styrke evnen til smertemestring.

Hvis man gruer seg veldig til å takle smertene under fødselen, er det ofte god hjelp i det å lære seg litt om hvordan smerteopplevelsen påvirkes av våre tanker, følelser og handlinger. Jeg anbefaler alle gravide å praktisere mental trening i tiden før fødsel, men særlig hvis man gruer seg ekstra mye. Hvis vi trener opp våre mentale reaksjoner før fødsel, vet vi hva vi skal tenke og gjøre når det gjelder. Klarer vi å beholde kroppslig og mental ro og avspenning i møte med det som skjer i kroppen under fødselen, bevarer vi våre fysiske og mentale krefter. Da vil vi kjenne mindre smerte og det blir lettere å føde. Jeg kan anbefale www.natalhypnotherapy.co.uk, engodfodsel.no og smertefrifoedsel.dk for deg som vil sjekke ut mental trening før fødselen. Du kan også kontakte meg her, så kan jeg sende deg noen lydfiler jeg har laget selv.

Hvis man har hatt en negativ fødselsopplevelse tidligere, er det viktig å bruke god tid på å utforske fødselen. Både selve fødselsforløpet, men også hvilke tanker og følelser som man hadde underveis og har kjent på i tiden etterpå. Dette kan man gjøre sammen med noen man har nær, eller i samtaler med jordmor, fastlege, helsesykepleier eller psykolog i kommunens helsetjenester (søk på nett for å se tilbudet i din kommune). Fra et medisinsk ståsted kan fødselen ha vært definert som normal, mens man selv kan streve med for vonde følelser knyttet til seg selv eller andre. Et tips er å be om kopi av journalen fra fødselen og gå gjennom den sammen jordmor slik at du kan få stilt spørsmål og kanskje avkreftet noen antakelser eller misforståelser du har båret på. Mange sykehus har egne fødselsangst-jormødre og leger som man kan få samtaler med for å bearbeide tidligere fødselsopplevelser og legge gode planer for kommende fødsel. 

Min erfaring er at det å snakke seg gjennom fødselen på et litt dypere plan enn kun «så skjedde det, og så skjedde det» hvor man slipper til alt av tanker og følelser, gjør at det er lettere å leve videre med opplevelsen og enklere å se for seg å skulle føde igjen. Det er her viktig at man ikke sensurerer seg selv og ikke unngår å slippe til «forbudte» følelser og tanker. For eksempel kan det være veldig smertefullt å kjenne tilbake på frykt for å dø, erkjenne at man tenkte negative tanker om babyen underveis i fødselen eller godta at man er skuffet over seg selv eller andre. Da har vi ofte lyst til å slette disse tankene og følelsene. Men det kan bidra til at vi ikke helt klarer å komme oss videre, og det er derfor viktig å slippe dem til, akseptere dem, forstå dem og lagre dem blant de andre minnene.

Noen ganger kan man oppleve posttraumatiske stressymptomer i etterkant av fødselen hvis opplevelsen har vært veldig intens og skremmende. Vi blir hengende litt igjen i det som skjedde og føler på sett og vis at vi eller babyen fortsatt er i fare. Vi kan da føle at deler av opplevelsen går på «repeat» i hodet, det dukker ofte opp lyder eller bilder av ting som skjedde, vi kan kjenne på mye indre uro, ha vanskelig for å sove, vi klarer ikke å se eller høre om ting som minner oss om fødselen og kan kjenne oss veldig trist, irritabel, flat eller sint. Hvis du har det helt eller delvis sånn som dette og det har vedvart i flere uker etter fødselen, er det viktig at du tar kontakt med fastlege eller noen ved helsestasjonen sånn at du får luftet litt tanker og følelser sammen med noen som kan gi råd om eventuell annen hjelp. Noen ganger kan nemlig traumebehandling være viktig og riktig etter en traumatisk fødselsopplevelse. Det kan du få hos psykolog i kommunens helsetjenester, gjennom henvisning til Distriktspsykiatrisk senter eller ved å oppsøke en privatpraktiserende psykolog.

Å være gravid kan av ulike grunner være krevende, og det er viktig å ikke gå alene med det man opplever som vanskelig. Svangerskap er en tid hvor det er særlig viktig å ta vare på seg selv og egen psykiske helse. Og som beskrevet her, finnes det ulike gode innfallsvinkler til å dempe fødselsangst og styrke troen på at man kan mestre å føde. Jeg jobber mye med behandling av fødselsangst og traumatiske fødselsopplevelser. Hvis du ønsker en samtale på kontoret mitt i Trondheim eller via Skype hvis du bor andre steder i landet, så bare ta kontakt her.