Å miste en liten spire eller et barn i magen kan være vanskelig å dele med omverdenen. Det kan være forferdelig vondt å oppleve spontanabort eller dødfødsel, og det vonde blir tyngre å bære når vi føler at vi ikke kan dele det med andre eller ikke blir møtt med forståelse. Verdens Helseorganisasjon setter nå fokus på behovet for mer åpenhet rundt spontanabort og har samlet historier fra kvinner rundt om i verden som har mistet barn i magen:
https://www.who.int/…/why-we-need-to-talk-about-losing-a-ba…

Jeg er opptatt av positiv kroppsbevissthet som en del av mental fødselsforberedelse. Med det mener jeg å bli kjent med kroppen din på en god måte hvor du blir bevisst dens styrker og kvaliteter som bærer av et nytt liv inni seg, og tenker godt om kroppen din og dens muligheter til å føde et barn.
Jeg tror det er en viktig justering mange av oss må gjøre fordi vi lever i et samfunn hvor kroppen har blitt noe som skal se bra ut og pyntes på. Vi glemmer litt at kroppen først og fremst skal leve og fungere, og med det forsvinner troa på at kvinnekroppen kan føde.
Historien har plassert mye skam og skyld på kvinners underliv. Det er en del av kroppen som vi ikke snakker mye om og kanskje heller ikke vet så mye om. Derfor ble jeg skikkelig glad her om dagen da jeg oppdaget at en gruppe dyktige fagfolk nå har laget en egen nettside om vulva! Den heter så treffende; vulva.no! 
https://vulva.no/fremside-pasient/

Mange tror fortsatt at fødselsdepresjoner er noe som rammer barselkvinner litt sånn ut av det blå, og at det skyldes hormonelle forandringer knyttet til fødselen.
Vi vet nå at depresjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel, på lik linje med andre depresjoner, kan forklares av summen av belastninger. Det er viktig å huske på dette, for det gir en rekke innfallsvinkler til å hjelpe den nybakte moren eller faren, og det gir håp om bedring 💕
Professor Malin Eberhard- Gran oppsummerer det fint:
"En fødsel er en sentral overgangsperiode i livet hvor det skjer store fysiske og følelsesmessige endringer i løpet av kort tid. Slike endringer gir økt psykisk sårbarhet. Søvnen blir kortere og mer oppstykket. Barseldepresjon kan utløses av søvnmangel, kroppslige påkjenninger, komplikasjoner under fødselen, dårlig sosial støtte eller ammeproblemer."

Av og til når jeg snakker om psykisk helse i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid, så blir jeg møtt med utsagn av typen «før i tida så bare fødte kvinner barn og laget ikke noe stor greie ut av det». Og mellom linjene antyder man at det å sette fokus på f.eks fødselsangst eller svangerskapsdepresjoner gjør at det «smitter» og at vi egentlig burde slutte å snakke om det.
​Sånt provoserer meg veldig! Det er absolutt ikke sånn at kvinner nå til dags overdriver eller at det er blitt «in» å ha det tøft i en livsperiode hvor folk forventer at du skal være ekstra glad. Jeg tror årsakene til fødselsangst og depresjoner i svangerskap og barseltid er sammensatte. Men løsningen er uansett ikke å kutte ut åpenhet, forebygging og hjelp til de som trenger det.
Veldig mange av kvinnene jeg møter på mitt kontor har stått lenge i en krevende situasjon og kjenner mye mislykkethet og skam over å ha det vanskelig. Det er på ingen måte sånn at de overreagerer eller søker oppmerksomhet rundt sine vansker. Jeg vil ha mer åpenhet, for de fleste går for lenge alene med vanskene før de søker hjelp

Det er morsdag og jeg tenker på dette med morsfølelse. Kanskje har morsfølelsen alltid vært der, helt fra du var liten. Kanskje kom den da dere fant ut at dere ville ha barn, eller da du sto på do med to streker på en pinne. Kanskje forventet du at den skulle blomstre i takt med at magen vokste, men så var det ikke plass innimellom kvalmen, smerten og usikkerheten. Kanskje så du for deg en boost av morsfølelse etter fødselen, men så ble du fylt av søvnmangel og bekymringer i stedet. Det finnes ingen enkel fasit på når morsfølelsen skal komme og hvordan den skal kjennes ut. Noen ganger har den litt dårligere vekstvilkår enn vi skulle ønske og den trenger hjelp for å spire og gro. Vi hjelper den best frem med åpenhet, aksept og selvmedfølelse, ikke selvkritikk, skam og dårlig samvittighet. God morsdag til alle mødre der ute! 

Fødselsdepresjon hos nybakte fedre er mer utbredt enn mange tror og er et tabu jeg håper vi kan kvitte oss med. Her er et fint intervju med en far som opplevde å bli deprimert etter en krevende barseltid.
"– Jeg opplevde at det skulle veldig lite til før jeg ble stresset, jeg kjente på en stor tristhet og kunne bli sur og sint på dem som var rundt meg uten noen som helst spesiell grunn, begynner Håvard."
https://familieklubben.no/helse/pappasjokket/574…

"Jeg savner et språk som ivaretar, verdsetter og respekterer den kroppslige erfaringen det er å bli født og det å føde et nytt liv."
Mange gode poenger om amming og barseltid i denne kronikken. Jeg er veldig enig at vi burde bytte ut "ammetåke" med "ammeboble". Tåke er noe negativt - vi er forvirra og fortapt. Å være i ei boble forbinder vi med noe engasjerende og altoppslukende. Barselkvinner er ikke fortapte og latterlige, de er oppslukte og superfokuserte på å ta vare på et nytt liv. Og sånn skal det være! ❤️
https://www.dagsavisen.no/…/ammet%C3%A5ke-eller-ammeboble-1…

Fødsler har alltid fascinert meg og før jeg ble gravid for første gang i 2013 slukte jeg alle episodene av Fødeavdelingen som jeg kom over. Jeg så sesong etter sesong med skrekkblandet fryd. Men da jeg selv var gravid merket jeg at det ikke gjorde meg godt å se på serien. Jeg ble stressa, bekymra og utilpass. Det tok jeg som et signal på at det beste for meg var å fokusere på min kropp, min fødsel og min baby med vekt på det friske og naturlige - og ikke ta inn andres fødselshistorier og eksempler på ting som kan gå galt. Jeg tror det er viktig at gravide kvinner og par er bevisste på hvilken info de tar inn og hva det gjør med deres følelser og tanker knyttet til den kommende fødselen. Gode assosiasjoner gir mer mental og fysisk styrke.

Hjernen kan begynne å jobbe på høygir når vi har fått et lite nyfødt menneske å ta vare på. Vi scanner verden etter farer for den lille. Vi er en løvemamma i jungelen! Naturen har laget oss sånn for at vi skal være ekstra på vakt og passe på at babyen overlever.

Men, det kan bli litt mye av det gode. Da kan det være godt å trene på å skape litt avstand til tankene. Kanskje kan det hjelpe å si noe sånt som dette til seg selv: "Nå er det løvemamma-hjernen min som durer i vei, gitt. Det er fint jeg er på vakt, men jeg tror jeg lar de katastrofetankene gli forbi akkurat nå". Da kanskje du blir litt mindre fanget av dine egne tanker og etterhvert kjenner at urofølelsen inni deg demper seg litt. 

En doula støtter kvinnen og partneren under fødsel. Doula er et gresk ord og betyr «kvinne som hjelper en annen kvinne». Fødselsdoulaen er til stede i tillegg til jordmor og bidrar med følelsesmessig og praktisk støtte slik at kvinnen og partner føler seg rolig og trygg. Hun har mye kunnskap om fødsler, og kan for eksempel bidra med massasje, hjelpe kvinnen å puste godt, finne gode stillinger og motivere hvis kvinnen har det tøft. Forskning viser at bruk av fødselsdoula reduserer risikoen for komplikasjoner under fødselen og bidrar til en positiv fødselsopplevelse Synes du dette hørtes interessant ut? Her kan du lese mer og finne en doula i nærheten av der du bor: https://www.norskdoulaforening.no/about 

​«Stresser jeg for mye nå? Slapper jeg for mye av, burde jeg trene mer? Spiser jeg nok grønnsaker? Hva om den salaten ikke var godt nok vasket? Er babyen for stor? Er den for liten?» Å laget et nytt liv inni sin egen kropp kan føles som et stort ansvar og mange bekymrede tanker kan bli trigget. Hvis du er gravid og kjenner at grublingen noen ganger tar overhånd, kan det være et tips å prøve å skape litt avstand til eget tankeinnhold. En mental teknikk basert på mindfulness går ut på å først legge merke til at du grubler, stoppe litt opp, si til deg selv «nå har jeg mange bekymrede tanker i hodet, gitt», akseptere at det er sånn og så forsøke å la tankene bare gli forbi. For eksempel kan du se for deg tankene som skyer på himmelen eller vann som renner ned en elv. Ved å øve inn denne reaksjonen når du merker at du grubler, vil du etter hvert kunne merke at du ikke blir like fanget av alle bekymringene, «bekymringstoktene» blir kortere og oppstår sjeldnere. Vi forsøker ikke å fjerne bekymringstankene, men vi demper effekten de har på oss. Det er helt naturlig å ha bekymra tanker, men det er best om de bare er der et lite øyeblikk for så å gli forbi. Da blir vi mindre stresset og bruker mindre krefter. 

Er jeg blitt for stor? Har jeg trent nok? Har jeg trent for mye? Spiser jeg riktig? Hva om babyen ikke er frisk? Hvordan blir det å føde? Å ha en liten spire i magen er spennende og vi fylles av nye tanker og følelser. Kroppen forandrer seg og vi begynner å forberede oss mentalt på å bli mor. Da min mor gikk gravid tidlig på åttitallet hadde hun én bok om svangerskap og fødsel. Den ga enkel informasjon om den normale fødsel med håndtegnede illustrasjoner. Det var det. Nå har vi internett og mulighetene for å finne info er utømmelige. Det florerer av blogger med personlige erfaringer, forum med ymse diskusjoner og annonser for ulike produkter til mor og baby. Det er mye bra med å lett kunne få svar på spørsmål man bærer på og lese seg opp på ulike tema som er interessante. Samtidig kan vi bli selvkritiske og bekymrede – og det trenger vi ikke når vi er gravide. Så, hvis du føler at du leser om ting som egentlig bare gir deg bekymringer eller gjør at du føler deg elendig – kanskje det er best å vende fokuset andre steder? 

«Å være i lykkelige omstendigheter» var tidligere et vanlig uttrykk for det å være gravid. Graviditet forbindes ofte med lykke og positiv spenning. Andre kan forvente at man skal være spesielt glad og tilfreds fordi man venter barn. Det kan gjøre det ekstra vanskelig å kjenne på nedstemthet og vanskelige følelser. Depresjon hos gravide snakkes det lite om og mange føler seg derfor alene. Det er imidlertid en betydelig andel gravide som opplever for eksempel vedvarende nedstemthet, manglende glede over ting, søvnvansker eller plages av mange vonde tanker om seg selv eller barnet. Man anslår at 5-9 % av alle nybakte mødre får tegn til depresjon. Om lag en tredel av disse var også plaget under svangerskapet. 

Når vi mennesker opplever at noe er farlig, settes det i gang en stressrespons i kroppen vår. Hva vi oppfatter som farlig, kan være så mangt: å møte en bjørn, ta eksamen eller brekke foten. Det går da signaler fra hjernen som ender opp i binyrene hvor det slippes ut stresshormoner. Disse stresshormonene gjør kroppen klar til å yte maksimalt slik at vi kan kjempe mot faren eller flykte fra den. Hjertet slår fort og energi frigjøres fra musklene. Det trenger vi når vi skal klare oss gjennom en krevende akutt og farlig situasjon. Vi trenger imidlertid ikke at stressystemet durer i vei i de tidlige fasene av fødsel. Da spenner vi musklene og bruker mye energi. Det er naturlig å bli redd når man har det vondt. Vi mennesker er laget slik at vi ønsker oss vekk fra smerten og blir bekymret for å ikke holde ut. Smerter under fødsel er imidlertid ikke farlig og det er derfor best å ikke bli redd. Klarer vi å forbli mentalt og fysisk avslappet i møte med smerten, bevarer vi våre fysiske og mentale krefter og det blir lettere å jobbe med kroppen i fødselsprosessen. Tips til hvordan få til det finner du blant annet i andre innlegg her på bloggen! 

Mange kvinner kjenner på skam knyttet til kroppslige forandringer på grunn av svangerskap og fødsel. Alt for mange går lenge med fødselsrelaterte plager uten å søke hjelp. Tabuer og skam er skikkelig kjipt for selvfølelsen og den psykiske helsa vår - så jeg er fan av mer åpenhet omkring urinlekkasjer, hemoroider, forstoppelse og mer til! Det er ikke deg det er noe galt med - du fortjener faktisk bare masse cred fra deg selv og andre for at du har laget et barn inni kroppen din!
http://www.klikk.no/…/etter-fods…/tiden-etter-fodsel-3526864
​

Fødselsfotograf Eva Rose sier det så godt og enkelt: "Vi må gi kvinner tilbake den tilliten om at dette er en jobb de kan klare selv". Hun sier også at hennes erfaring fra 20 år som fødselsfotograf er at det gjerne er de kvinnene som har brukt tid på å lese seg opp og har kunnskap om fødsler som også får en god opplevelse. Jeg er enig - å forberede seg til fødselen er en god investering!
I denne artikkelen forteller Eva Rose om sitt prosjekt hvor hun gir bort fødselsbilder til fødeavdelinger og helsestasjoner:
https://www.dt.no/…/vil-lare-flere-kvinner-om…/s/5-57-868808

Å knytte seg følelsesmessig til babyen i magen er en god måte å forberede seg mentalt til å føde. Babyen, du og din kropp samarbeider under fødselen!  ​

​"Det følelsesmessige båndet mellom mor og barn starter allerede i graviditeten. Det styrkes ved at mor tenker på barnet. Hun kan fantasere om hvordan barnet kommer til å bli og hvordan det blir å holde barnet, sier psykolog Hilde Melsom".
http://www.kk.no/…/slik-forandrer-graviditeten-deg-psykisk-…

Omlag hver femte gravide kvinne er sterk frykt for å føde. Det mange ikke vet er at det finnes gode måter å dempe fødselsangst på, og at det er viktig å søke hjelp hvis man føler at man trenger det. Denne artikkelen gir et lite innblikk i hvordan fødselsangst kan behandles. Du kan også lese mer under fanen "fødselsangst" her inne på min side. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller vil lære mer om fødselsangst! 

​https://www.babyverden.no/fodsel/flere-far-fodselsangst/

"– Jeg har glemt mye. Jo mindre jeg sov, jo mer angst fikk jeg for å være alene med babyen. Jeg skalv på hendene og var redd for å miste henne. Når jeg hadde besøk, fikk jeg panikk når de skulle gå". Helena Brodtkorb (31) var én av de omlag 3000 kvinnene som utvikler depresjon etter fødsel. Som hennes beskrivelse viser, så har man ofte en god del angst samtidig som man for eksempel kan føle seg nedstemt, motløs, ha lite energi og føle skyld. Les mer om Helenas historie her:
http://www.kk.no/…/helena-brodtkorb--fikk-angst-for-a-vaere…

"– Jeg syntes det er viktig at folk som opplever spontanabort ikke skal tro at det er deres feil. Det er jo ingenting å skamme seg over, mener Berit Katrine. Hun tror mange føler på nettopp en skamfølelse, og at de derfor ikke vil prate om det." Her kan du lese hennes fine beskrivelse av hvordan det var å miste en liten babyspire tidlig i svangerskapet: http://trd.by/nyhetern/2018/01/05/Berit-Katrine-24-opplevde-spontanabort.-Det-vil-hun-snakke-mer-om-15835809.ece​